Ved besøket av museet i Nymphenburg faller et maleri av Karl Rottmann i øye: Det bærer årstallet 1827 og forklaringen: "Landskap ved Cefalù, et paradisisk område". Når det gjelder byens opphav, så er de eldste kildene fra 4. århundre f.Kr., nærmere bestemt Diodorus Siculos som i sine verker beskriver "Kephaloidion" eller "Kephaloidios", en gresk betegnelse som i den regionale dialekten blir til "Cifalò". Under romerveldet het byen Coephaledium og var forpliktet til gi tienden til Roma. Araberne kalte byen Gafludi; geografen Edrisi beskrev den i sin bok om kong Roger som en festningsby som hadde rikelig med vann. Det var Normannene som gav byen sin gamle glans tilbake som den evgang hadde hatt i grekernes tid. Med Roger II. gir historien rom for en legende: Det fortelles at Roger på vei fra Salerno til Reggio ble utstatt for en voldsom storm som fikk ham til å love at han skulle bygge in Kirke for Vårherre, bare han overlevde.Han hadde lovet, han ble reddet og kirken ble bygd - og resultatet trekker frem til i dag som en magnet kunstinteresserte fra hele verdenen til Cefalù.
En liknende dyp religiøs følelse ledet Cefalùs befolkning da de valgte sitt byvåpen: Tre fisker og et brød og over dette Pankraktor (Vårherre) som holder verdenen i sin venstre hånd og velsigner den med høyre hånd. Fisken (ixtos) er et akrostikon for Kristus i tidlig kristendom, mens brødet er tegnet for eukaristi som i den katolske kirke symboliserer Kristi nærvær. Den normanniske tiden var nok et gyldent tidsalder i byens historie, men hvert monument forteller noe annet, noe spennende om den rollen Cefalù har spilt i løpet av århundrene.
Osterio Magno som i følge gamle kilder skal ha vært kong Roger IIs residens, ble nylig restaurert og tatt i bruk som utstillingslokale. Her fant man ytterst interessante byggetekniske egenheter. Man oppdaget bl.a. en meget verdifull tegning fra 1500-tallet som antageligvis er et verk av Giovanni Ventimiglia, hvis familie eide Osterio Magno fra det 14. århundret, og på bildets nedre del står "Domus Magna". Cefalùs befolkning kaller den berømte vaskeplassen midt i gamlebyen " 'u ciumi" (elven). Inntil for noen årtiener siden ble dette oppsiktsvekkende anlegget brukt av byens kvinner som vaskeplass p.g.a. det friske kildevannet som de satte stor pris på. Boccaccio nevner stedet i sin bok om jordens fjell og elver. Like ved inngangen på høyre side av trappen befinner det seg et distikon, et vers av Vincenzo Auria (1655): "Her flyter Cefalino, friskere enn noen annen elv, renere enn sølv, kaldere enn snø".
Selve borgen som du finner rester av på fjellet, Rocca, er så berømt fordi Karl II av Anjou ble holdt som fange her etter at han hadde tapt slaget ved Anyio mot Aragonierne. I det 18. århundret forble Cefalù i fokus for siciliansk politikk, bl.a. ble det sicilianske generalparlamentet etablert her i 1774. Im 1812 ble byen sete for regionsutvalget og hovedstad for en av de 23 administrasjonsdistriktene som øya ble inndelt i. I 1856 brøt opprøret ut som skulle befri Sicilia fra bourbonenes styre, og i 1857 ble den cefaludensiske frihetskjemperen Salvatore Spinuzza henrettet på Piazzaen. Den samme Piazza er i dag oppkalt etter Giuseppe Garibaldi som i 1860 gjorde Cefalù til regjeringsutvalgets sete og til sete for distrikskomitéen som Enrico Piraino di Mandralisca ledet.