Vår fortryllende lille by ligger på en høyde over det tyrrenske havet i skyggen av et stort fjellmassiv, kalt Rocca, som sees langveis ifra og er byens kjennetegn. På grunn av sitt behaglige klima og den usedvanlig vakre naturen omkring og kunstverkene i byen hører Cefalù til "perlene" i den palermitanske provinsen.
Foruten turismen er fiske og jordbruk viktige næringer for Cefalù. Om Cefalùs opphav vet man lite. Antagelig var det opprinnelig en gresk festning fra det 5. århundre f.kr.,som lå ved foten av Rocca, der vi idag finner gamlebyen som er omgitt av murer (de såkalte megalittiske murer) og stort sett er godt bevart.
Ikke bare de megalittiske murene og selve bystrukturen går tilbake til gresk og romersk tid, men også betydelige arkeologiske funn.
Fra tiden mellom slutten av det 5. århundret og begynnelsen av den 6. åhundret f.kr. er den berømte megalittiske bygningen som kalles for "Dianas tempel" og er bygget omkring en sisterne fra tidlig historisk tid oppe på Rocca.
Denne sisternen ble brukt til vannritualer og er sammen med de to grottene på Roccas østside bevis på at det levde mennesker her oppe før byen ble reist.
I den bysantinske tiden ble Cefalù - som mange andre steder - av sikkerhetsgrunner flyttet til høyere plasser , dvs. opp på Rocca, hvor vi idag finner rester etter middelalderbyen. Fra denne tiden stammer den fargeglade mosaikken som for ikke så lenge siden ble funnet under søyleportalet i domkirken og er det eldste beviset på at det eksisterte en tidlig kristen menighet i Cefalù.
Etter at araberne i 858 erobret byen, ble den tilsluttet emiratet av Palermo og i 1063 overtattt av normannene under greve Ruggero. I Ruggero II.s regjeringstid i det 12. århundret ble de berømte bygningene reist som har gjort Cefalù kjent som "Normannebyen": Kirken San Giorgio og vaskehuset (som muligens er enda eldre - ekspertene kan ikke enes foreløpig) i Via Vittorio Emanuele; domkirken, klosteret og Palazzo Maria på Piazza Duomo; Osterio Magno med de iøynefallende trillingsvinduene ved Corso Ruggero.
Den mest imponerende bygningen i Cefalù er domkirken (basilika und katedral)som er ført opp i en blanding av arabisk og normannisk stil. Ifølge legenden ble den bygget til ære for Vårherre som reddet Ruggero II. Rugero ble overrakset av et uvær da han seilte langs Sicilias kyst, og i sin nød lovet han Herren at han skulle bygge en kirke, bare han kom i land igjen. Han kom i land ved Cefalù og bygget katedralen der. Denne legenden fortier imidlertid den sanne politisk-militære grunnen til at denne bygningen ble reist, noe også festningen med de to mektige tårnene og selve monumentets størrelse tyder på: Bygningen ble reist på en plass som allerede tidligere, i førkristlig tid, var bebygget. I 1131 ble katedralbyggingen påbegynt og byggevirksomheten fortatte over årrekker - utallige, ofte mikroskopisk små endringer av byggeplanen tok tid.
Frem til dags dato kan katedralen ansees som ufullendt. Den er den største sicilianske katedralen som ble bygget i såkalt normannisk stil, men bærer preg av sine byggeherrer som stod under arabisk og bysantinsk innflytelse og overveiende var sicilianere, de fleste tilhørte Cefalùs befolkning. Du bør ikke gå glipp av mosaikkene i en sidebue som tilhører apsisen, med Kristus Pantokrator, et motiv du vil finne igjen i katedralen av Monreale og Cappella Palatina i Palermo som vi også anbefaler å besiktige.
Ved siden av katedralen står biskopens kloster med dobbeltsøyler og praktfulle kapiteller. Når du spaserer gjennom det historiske Cefalù, må du absolutt se Museo Mandralisca som har en verdifull arkeologisk samling, et lite pinakotek med det verdensbrømte "Portrett av en ukjent" von Antonello da Messina (malt 1470 - 1472) og en malakologisk avdeling.
En tur som virkelig lønner seg for alle historisk interesserte: Bare 15 kilometer fra Cefalù ligger valfartskirken av Gibilmanna - omgitt av en tett kastanje- og askeskog - 800 m høyt over havet i nærheten av Monte San Angelo. Dette er det rette sted for en kontemplativ vandring.